1. Kjemisk behandling
Kjemisk metode er bruk av kjemiske reaksjoner for å fjerne organisk materiale, uorganiske urenheter i vann. Det er hovedsakelig kjemiske koaguleringsmetoder, kjemiske oksidasjonsmetoder, elektrokjemiske oksidasjonsmetoder, etc. Hovedformålet med kjemisk koagulering er små suspenderte stoffer og kolloidale stoffer i vann. Ved å tilsette kjemiske midler for å produsere koagulering og flokkulering, destabiliseres kolloidet for å danne nedbør og fjernes. Koagulasjonsmetoden kan ikke bare fjerne de fine suspenderte partiklene med en partikkelstørrelse på 1O ~ 10 mm, men også fjerne kroma, mikroorganismer og organisk materiale. Metoden påvirkes i stor grad av pH-verdi, vanntemperatur, vannkvalitet og mengde, og fjerningshastigheten av enkelte løselige organiske og uorganiske stoffer er lav. Kjemisk oksidasjon er vanligvis en metode for å fjerne organiske forurensninger i kjemisk avløpsvann med oksidasjonsmiddel. Avløpsvann gjennom kjemisk REDOX, kan gjøre avløpsvannet i de organiske og uorganiske giftige stoffene til ikke-giftige eller mindre giftige stoffer, for å oppnå formålet med rensing av avløpsvann. Luftoksidasjon, kloroksidasjon og ozonering er ofte brukt. På grunn av sin svake oksidasjonsevne, brukes luftoksidasjon hovedsakelig til behandling av avløpsvann som inneholder sterkt reduserende stoffer. Cl er et ofte brukt oksidasjonsmiddel, hovedsakelig brukt til behandling av organisk avløpsvann som inneholder fenol og cyanid, og ozon brukes til behandling av avløpsvann med sterk oksidasjonsevne og ingen sekundær forurensning. Ozonoksidasjonsmetode, kloroksidasjonsmetode, dens vannbehandlingseffekt er god, men høyt energiforbruk, høye kostnader, ikke egnet for behandling av stort vann og relativt lav konsentrasjon av kjemisk kloakk; Den elektrokjemiske oksidasjonsmetoden er i elektrolysecellen, de organiske forurensningene i avløpsvannet fjernes på elektroden på grunn av REDOX-reaksjonen, forurensningene i avløpsvannet i anoden til elektrolysecellen mister elektroner og blir oksidert, Cl-, OH- i vannet kan også slippes ut ved anoden for å produsere Cl2 og oksygen, som indirekte oksiderer og ødelegger forurensningene. Faktisk, for å styrke oksidasjonen av anoden og redusere den indre motstanden til elektrolysecellen, tilsettes ofte noe natriumklorid til avløpsvannets elektrolysecelle for den såkalte elektriske kloreringen. Etter at NaCl er tilsatt kan det dannes klor og hypokloritt i anoden, som også har en sterk oksidasjonseffekt på det uorganiske stoffet og det organiske materialet i vannet. De siste årene har noen nye elektrodematerialer blitt oppdaget innen elektrooksidasjon og elektroreduksjon, og noen prestasjoner er oppnådd, men det er fortsatt noen problemer som høyt energiforbruk, høye kostnader og bivirkninger.
2. Fysisk behandling
De vanlige fysiske metodene for kjemisk avløpsvann inkluderer filtrering, gravitasjonsutfelling og gassflyt. Filtreringsmetoden er å avskjære urenheter i vannet med et granulært lag, hovedsakelig for å redusere det suspenderte materialet i vannet, i filtreringsbehandling av kjemisk kloakk, vanlig brukt rammefilter og mikroporøst filter, mikroporøst rør er laget av polyetylen, blenderåpningsstørrelsen kan justeres, bytte mer praktisk; Gravitasjonsutfellingsmetoden er en prosess for separasjon av fast stoff og væske ved å bruke utfellbarheten til suspenderte partikler i vann og naturlig sedimentasjon under påvirkning av tyngdekraftsfeltet. Luftflotasjon er en metode for å frakte suspenderte partikler til overflaten av vann ved å generere og absorbere små bobler. Disse tre fysiske metodene er enkle i prosess og praktiske i håndtering, men de er ikke egnet for fjerning av løselige avløpsvannkomponenter og har store begrensninger.
3. Fotokatalytisk oksidasjonsteknologi
Fotokatalytisk oksidasjon bruker fotoeksitert oksidasjon for å kombinere O2, H2O2 og andre oksidanter med optisk stråling. Lyset som brukes er hovedsakelig ultrafiolett lys, inkludert uv-H2O2, uv-O2 og andre prosesser, som kan brukes til å behandle CHCl3, CCl4, polyklorerte bifenyler og andre ildfaste stoffer i kloakk. I tillegg, i Feton-systemet med ultrafiolett lys, er det en synergistisk effekt mellom ultrafiolett lys og jernion, noe som i stor grad akselererer nedbrytningshastigheten av H2O2 for å produsere hydroksylradikal, og fremmer oksidasjonsfjerning av organisk materiale.
Den såkalte fotokjemiske reaksjonen er en kjemisk reaksjon som bare kan utføres under påvirkning av lys. I denne reaksjonen blir molekyler som absorberer lysenergi begeistret til en høyere energitilstand, og deretter gjennomgår elektrisk eksiterte molekyler kjemiske reaksjoner. Aktiveringsenergien til fotokjemisk reaksjon kommer fra energien til foton. Ved utnyttelse av solenergi er fotoelektrisk konvertering og fotokjemisk konvertering alltid aktive felt innen fotokjemiforskning. På begynnelsen av 1980-tallet begynte bruken av fotokjemi i miljøvern å bli studert, blant annet ble fotokjemisk nedbrytning for forurensningskontroll gitt spesiell oppmerksomhet, inkludert fotokjemisk nedbrytning uten katalysator og med katalysator. Førstnevnte bruker ozon og hydrogenperoksid som oksidanter for å dekomponere forurensninger under ultrafiolett bestråling. Sistnevnte, også kjent som fotokatalytisk nedbrytning, kan generelt deles inn i to typer: homogen og heterogen. Homogen fotokatalytisk nedbrytning bruker hovedsakelig Fe2 pluss eller Fe3 pluss og H2O2 som medier, og bryter ned forurensninger gjennom fotoassistert Fenton-reaksjon, som direkte kan bruke synlig lys. Heterogen fotokatalytisk nedbrytning er å legge til en viss mengde lysfølsomt halvledermateriale i systemet av forurensning, kombinert med en viss strålingsenergi på samme tid, gjør at den lysfølsomme halvlederen under bestråling av lyseksitasjon produserer elektronisk hullspar, for eksempel oppløst oksygen , produserer vannmolekyler på adsorpsjonen i halvlederen og det elektroniske hullet de sterke oksiderende frie radikalene, slik som OH. Deretter, gjennom hydroksyladkombinasjon, substitusjon og elektronoverføring mellom forurensninger, blir alle eller nesten alle forurensninger mineralisert, og til slutt CO2, H2O og andre ioner som NO3-,
4. Ultralydteknologi
Ultralydteknologi, er gjennom kontroll av ultralydfrekvens og mettet gass, nedbrytning og separasjon av organiske materialer.
Kavitasjonseffekten til kraftultralyd gir et unikt fysisk og kjemisk miljø for nedbrytning av skadelig organisk materiale i vann, noe som fører til realisering av ultralydbehandling av avløpsvann. Energien som genereres av kollapsen av ultralydkavitasjonsboblen er høy nok til å bryte de kjemiske bindingene. I en vandig løsning kollapser kavitasjonsbobler for å produsere hydroksyl- og hydrogengrupper, som reagerer med organisk materiale ved oksidasjon. Det unike fysiske og kjemiske miljøet ved kavitasjon åpner for en ny kjemisk reaksjonsvei, øker raskt den kjemiske reaksjonshastigheten og har en sterk nedbrytningsevne for organisk materiale. Etter kontinuerlig ultralyd kan skadelig organisk materiale brytes ned til ugiftige eller lite giftige stoffer som uorganiske ioner, vann, karbondioksid eller organisk syre.
5. Magnetisk separasjon
Magnetisk separasjonsmetode er å tilsette magnetisk frø og koagulant til kjemisk kloakk, ved å bruke restmagneten til magnetisk frø, under påvirkning av koagulant på samme tid, slik at partiklene tiltrekker hverandre og koaleserer, akselererer separasjonen av suspendert materiale, og bruk deretter magnetisk separator for å fjerne organiske forurensninger, utenlandsk høygradient magnetisk separasjonsteknologi har blitt brukt fra laboratoriet.
Magnetisk separasjonsteknologi brukes på avløpsvannbehandling på tre måter: direkte magnetisk separasjon, indirekte magnetisk separasjon og mikrobiell magnetisk separasjon. Bruk av magnetisk teknologi for å behandle avløpsvann bruker hovedsakelig koagulerbarheten til forurensninger og additivevnen til forurensninger. Kohesjon refererer til forurensningene med ferromagnetisme eller paramagnetisme, som kondenserer til partikler med økt overflatediameter under påvirkning av magnetfelt og deretter fjernes. Frøtilsetning betyr at de magnetiske egenskapene til svake paramagnetiske eller ikke-magnetiske forurensninger forbedres ved tilsetning av magnetiske frø for å lette fjerningen av magnetisk separasjon. Eller med tilsetning av mikroorganismer for å absorbere paramagnetiske ioner i avløpsvann, og deretter bruke magnetisk separasjon for å fjerne de ion-paramagnetiske forurensningene.
Magnetseparasjon med høy gradient er en av de fysiske metodene for behandling av avløpsvann. En metode for å separere granulære forurensninger eller ekstrahere nyttige stoffer fra avløpsvann ved bruk av magnetiske krefter generert av det induserte magnetiske feltet til magnetisert matrise i et magnetfelt og et magnetfelt med høy gradient. Magnetiske separatorer kan deles inn i to kategorier: permanentmagnetseparatorer og elektromagnetiske separatorer, og hver kategori har intermitterende og kontinuerlige. Høygradient magnetisk separasjonsteknologi brukes til å behandle magnetiske stoffer i avløpsvann. Den har fordelene med enkel prosess, kompakt utstyr, høy effektivitet, høy hastighet og lave kostnader.
